Å bli utfordret av en fordom

Jeg møtte henne en tirsdag ettermiddag. Hun var en tykk dame i 50-årene, som så ut til å ha noen år bak seg på gata. Hun brukte gamle skitne klær, og en sminke som ikke akkurat var mesterlig påsmurt. Jeg satt ved siden av henne, på en benk, og tok meg selv i å tenke ”oisann, hun har ikke helt fått det til her i livet”.

Men da jeg satt der, med hodet fullt av fordommer, traff hun meg dypt i hjerterota. Det viste seg at denne damen hadde en blendende godhet, som for mine øyne, var gjemt bak utseende hennes. Da vi satt der, kom det nemlig en gammel mann forbi oss. Han stoppet opp ved en søppeldunk, og startet letingen etter tomflasker.

- Hvordan går det med deg? Utbryter den gamle damen med et smil om munnen.
- Joda, det går veldig bra. Det har jo vært en del regn, men hva betyr vel det? Jeg har det egentlig ganske fint i dag, svarer han med et smil.
- Så bra da! Ja, du får ha en flott dag videre, kjære venn, sier hun og vinker ham avgårde.

Det føltes som et slag i ansiktet. Jeg måtte fortelle meg selv hvilken dust jeg var, som tenkte dårlige tanker om en kvinne jeg aldri hadde sett eller møtt før. Det var kjipt å synke ned til det punktet. Samtidig er jeg glad for at jeg kunne ta et lite oppgjør med meg selv, når jeg først klarte å oppføre meg som en idiot. fordom var ekkel og feig. Jeg så en mislykket dame, og hun hadde i realiteten en godhet jeg bare kunne drømme om.

Samfunnet gjennomspeiler uvitenhet og fordommer. Vi har alle hørt om folk som blir voldtatt seksuelt. Men har du hørt om folk med en voldtatt sjel og tankegang? De er rundt deg. Overalt. Barn som hater kroppen sin, ungdommer som sitter alene og gråter fordi de tror at ingen liker dem, og foreldre som doper seg fordi de ikke tåler realiteten. Ord tok knekken på dem. De fikk ikke høre at noen satt pris på dem. De fikk ikke høre positive ord om deres utseende. De fikk høre at de var for tykke, hadde for små pupper, var svake, rare, stygge, teite, ubrukelige og annerledes! De fikk en dom, av deg og meg, og valgte å godta den.

Jeg snur meg bort til damen og gir henne et smil.
- De er koselige de der gamle mennene. Jeg synes det er fint å slå av en prat med dem. De blir jo så glade, for de er vandt med å bestandig bli oversett, forteller hun meg.
- Jeg synes det er utrolig flott at du gjør det, svarer jeg.
Hun tar med seg sykkelen sin, går noen skritt, før hun snur seg i min retning.
- Du får ha en flott dag videre du da, unge mann.
- I like måte, svarer jeg og vinker henne farvel.

Jeg blir sittende der en liten stund til, tenkende på det hun sa. Hun ønsket meg faktisk en flott dag videre. Jeg kunne se at det var noe hun mente, selv om jeg bare var en velstående og fordomsfull ungdom på vei hjem fra skolen…