Uting

Fordommer er en uting, ikke bare fordi det skiller mennesker fra hverandre. Det utmatter oss nemlig også. Bare sjekk ut denne interessante forskningsrapporten!
Det foregår saker og ting inne i hodene på hvite folk når de snakker med mørkhudede medmennesker. Skal man tro ny amerikansk forskning kan anstrengelsene for ikke å virke rasistisk gjøre hjernen til blekansiktene helt utslitt.

Forskerne fra Dartmoth College i New Hampshire undersøkte hva som foregikk i hjernen til hvite amerikanske studenter da de møtte sorte mennesker. Det viste seg fort at hjernen jobbet overtid, og aktiviteten var tydeligvis temmelig slitsom. Etter en samtale med en mørkhudet person ble blekingene nemlig vesentlig dårligere til å løse tenkeoppgaver, og det så ut til at problemene økte jo mer raseoppmerksom de hvite var.

Hvordan måle raseoppfattelse?

Det er ikke videre politisk korrekt å ha fordommer mot mennesker med en annen hudfarge, og dermed er det vanskelig å måle hvor fordomsfulle folk egentlig er.

Forskerne brukte en datatest hvor 30 hvite studenter skulle assosiere sorte og hvite ansikter med positive eller negative konsepter. De som brukte lang tid på å forbinde hvite personer med negative konsepter og sorte folk med positive, fikk høye fordomsverdier. Etter å ha målt hvor oppmerksom studentene var på raseforskjeller, tok forskerne en titt på hva som skjedde på innsida av skallene da sorte og hvite møttes.

Avansert måleutstyr holdt øye med hjernene mens forskerne viste fram bilder av mørkhudede og bleke mennesker. Da de mørke ansikter dukket opp, fyrte hjernen opp områdene som styrer kontrollen av tanker og oppførsel. Hvite fjes ga ingen reaksjon.
I et annet eksperiment skulle studentene løse hjernetrimoppgaver etter å ha diskutere et kontroversielt tema med et menneske de ikke kjente. De fleste som snakket med en mørkhudet person før oppgaven, gjorde det mye dårligere enn de som pratet med en hvit person. Unntaket var de studentene som scoret lavt på raseoppmerksomhetstestene.

Jennifer Richeson som leder studiet innrømmer at hun ble ganske overasket over resultatene, og mener det er viktig å prøve å finne ut hva som egentlig skjer, melder New Scientist.
- Hvis vi kan forstå de underliggende mekanismene, kan vi kanskje gjøre noe for å påvirke dem, sier hun.
Men forskerne understreker at metodene i undersøkelsen ikke er noe ”rasistometer” som måler hvor fordomsfulle folk er.
- Hjernene prøver å undertrykke eller kontrollere noe, men vi vet ikke hva, sier Richeson. Det kan være følelser eller tanker som dukker opp. Eller det kan rett og slett være anstrengelser for å ikke begå noen bommerter.

Og det siste høres jo ikke så verst sannsynlig ut. De fleste av oss er kanskje litt redd for at vi har en skjult rasist i magen, og er livredde for at noen skumle tanker skal dukke opp. Og det gjør de så klart. Bare prøv dette lille eksperimentet: Gå for eksempel inn i ei kirke og bli der i 15 minutter med den ambisjon å ikke tenke på sex, vold eller banneord.
Velkommen til tvangstankeland. Ikke rart man blir sliten.


- Posted by Eivind Øygarden

fordommer og stereotyper

Verdens befolkning har gått fra å tro det beste om folk (til det motsatte er bevist), til å gjøre seg opp et best mulig bilde av noen før de har truffet personen. Hva har man egentlig da å gå på? Hva er dette bildet basert på? Hva sier en persons yrke, hudfarge, språk, religion, alder om hvem denne personen faktisk er? En har liten mulighet til å bedømme personens kvaliteter av den grunn, men vi prøver alikevel. På den måten føler vi oss mer "forberedt" i møte med personen. Det er det det handler om, være forberedt slik at vi i møte med personer allerede vet hva slags respons vi skal komme med. Vi kan si ting som "ja, det måtte bare være han/hun" eller "ante jeg det ikke" overrasker eller ikke.

Hvorfor tenker egentlig du i stereotyper? Er det "gunstig?"

Folkets fordommer

Nordlendinger har god sans for humor, bergensere er mislikt og Oslo-folk er ikke morsomme. Trøndere er harry, sexy og trege, møringer er griske, mens sørlendinger er stille, rolige og kristne.

Norge er et land stort i utstrekning og lite i folketall. Store avstander mellom folk gir stort rom for generaliseringer. Fjell, daler og fjorder har skilt folk i småbygder og gjort kommunikasjon vanskelig, om ikke umulig. Hele bygder, fylker og landsdeler har fått stempel for å være særpreget på en eller annen måte.

Historisk sett har det vært ganske store forskjeller i næringsgrunnlag, livsmuligheter og så videre i de ulike landsdelene. Den nordnorske kysten var preget av høy risiko, uforutsigbarhet, ekstremt mye vær og lange avstander. Flatbygdene på Østlandet var stikk motsatt. Fiskerne fra nord får en annen erfaringsverden enn bøndene i øst, noe som gir grunnlag for en annen kulturell stil. Nå må det selvfølgelig nevnes at det alltid er store individuelle variasjoner.

Vel har nordlendingene god sans for humor, men de er samtidig nærtagende, sleipe, og glad i å ”drite ut” andre. Humoren deres er slesk, og å dele den med andre er ikke så viktig, men gjestfrie og naive, det er de, nordlendingene.

Så hvor henter man sine stereotypier? Hvis man knapt har vært i Bergen, hvor har man da fått sine kunnskaper om bergensere? Jeg vil tippe at mange av stereotypiene kommer fra massemediene. I massemediene finner vi sannsynligvis også grunnlaget for skepsisen overfor ”oslofolk”. Oslo fremstilles som ”makta” og sentrum. Det kan umulig være populært andre steder i landet. Ingen elsker hovedsteder (unntatt, muligens, de som bor der selv).

Bærum har fått kallenavnet ”blærum”. Folk derifra blir ofte tatt for å være snørrhovne pappagutter med merkeklær og en overfladisk holdning til tilværelsen. Men så blir man kjent med en eller to av dem. Det beste rådet hvis man vil beholde en fordom av denne typen, er med andre ord: Du må for alle del ikke bli kjent med en av dem!

Det er få fordommer som er grepet ut av løse luften. Problemene er at fordommene ser bort fra variasjonene, og at fordommene har en moralsk fordømmende og nedlatende side som det ikke finnes grunnlag for. Vi har også lett for å glemme de positive fordommene som verserer. For en tid tilbake var det vanlig å rose innvandrere for måten de tok seg av familien og sine gamle på – det er sjeldnere vi hører dette nå.

Vi nordmenn har nok ofte litt lett for å snakke om hverandre – kanskje mer enn vi snakker med hverandre.

Tenker du svart/hvitt?

Hva er en fordom?

Litt fakta
En fordom, i psykologisk mening, er en forhåndsmening, som man fatter uten først å ha undersøkt saken.
De oppstår ut ifra oppdragelse, livserfaring og vaner. De har sammenheng med ens alminnelige verdenserfaring og interresser, samt hva allmenheten mener. Ofte fordi man ikke kjenner til temaet godt nok.
Fordommer er i dag et negativt ladd ord, mens de i sin opprinnelse ble brukt som en foreløpig dom før den endelige dommen ble gitt. I dag blir fordommer assosiert med trangsynhet og lite inteligens. Fordommer setter folk i bås, i stereotypeboksen. Fordommer kan komme raskt og vi kan kvitte oss med dem gjennom erfaringer.

Men uansett hvor belset og belært du enn må være, så har du fordommer. Uansett hvor lang verdenserfaring du har, har du fordommer. Uansetthvilken intelligens. Jeg tror ikke det er mulig å kvitte seg med alle fordommer man har, for i mellomtiden har du fått mange nye.

Hvorfor har vi da fordommer?
Fordommer kan i enn viss grad være sunt. Det er en grunn til at stereotyper oppstår. Det finnes folk som oppfyller disse krav. Det finns folk en bør være redd for, ting en bør holde seg vekke fra. Men å dømme folk, pakke dem inn i bokser før du har blitt kjent med dem, det er ikke bra. Ofte vil du se at de ikke stemmer, og lærer av det etterhvert.

I kassa på Rimi kommer kundene strømmende og jeg danner meg ett bilde ab personen før de kommer frem.. ofte er bildet feil... Den søte jenta var sur og spydig som en rottveiler, men den shabby karen med fillete, skitne klær med to 6-packs i armene smiler fint og ønsker meg en god dag.

Jeg har mye å lære, men er fremdeles ung og har mye igjen å erfare.

Å bli utfordret av en fordom

Jeg møtte henne en tirsdag ettermiddag. Hun var en tykk dame i 50-årene, som så ut til å ha noen år bak seg på gata. Hun brukte gamle skitne klær, og en sminke som ikke akkurat var mesterlig påsmurt. Jeg satt ved siden av henne, på en benk, og tok meg selv i å tenke ”oisann, hun har ikke helt fått det til her i livet”.

Men da jeg satt der, med hodet fullt av fordommer, traff hun meg dypt i hjerterota. Det viste seg at denne damen hadde en blendende godhet, som for mine øyne, var gjemt bak utseende hennes. Da vi satt der, kom det nemlig en gammel mann forbi oss. Han stoppet opp ved en søppeldunk, og startet letingen etter tomflasker.

- Hvordan går det med deg? Utbryter den gamle damen med et smil om munnen.
- Joda, det går veldig bra. Det har jo vært en del regn, men hva betyr vel det? Jeg har det egentlig ganske fint i dag, svarer han med et smil.
- Så bra da! Ja, du får ha en flott dag videre, kjære venn, sier hun og vinker ham avgårde.

Det føltes som et slag i ansiktet. Jeg måtte fortelle meg selv hvilken dust jeg var, som tenkte dårlige tanker om en kvinne jeg aldri hadde sett eller møtt før. Det var kjipt å synke ned til det punktet. Samtidig er jeg glad for at jeg kunne ta et lite oppgjør med meg selv, når jeg først klarte å oppføre meg som en idiot. fordom var ekkel og feig. Jeg så en mislykket dame, og hun hadde i realiteten en godhet jeg bare kunne drømme om.

Samfunnet gjennomspeiler uvitenhet og fordommer. Vi har alle hørt om folk som blir voldtatt seksuelt. Men har du hørt om folk med en voldtatt sjel og tankegang? De er rundt deg. Overalt. Barn som hater kroppen sin, ungdommer som sitter alene og gråter fordi de tror at ingen liker dem, og foreldre som doper seg fordi de ikke tåler realiteten. Ord tok knekken på dem. De fikk ikke høre at noen satt pris på dem. De fikk ikke høre positive ord om deres utseende. De fikk høre at de var for tykke, hadde for små pupper, var svake, rare, stygge, teite, ubrukelige og annerledes! De fikk en dom, av deg og meg, og valgte å godta den.

Jeg snur meg bort til damen og gir henne et smil.
- De er koselige de der gamle mennene. Jeg synes det er fint å slå av en prat med dem. De blir jo så glade, for de er vandt med å bestandig bli oversett, forteller hun meg.
- Jeg synes det er utrolig flott at du gjør det, svarer jeg.
Hun tar med seg sykkelen sin, går noen skritt, før hun snur seg i min retning.
- Du får ha en flott dag videre du da, unge mann.
- I like måte, svarer jeg og vinker henne farvel.

Jeg blir sittende der en liten stund til, tenkende på det hun sa. Hun ønsket meg faktisk en flott dag videre. Jeg kunne se at det var noe hun mente, selv om jeg bare var en velstående og fordomsfull ungdom på vei hjem fra skolen…

Fordommer

Er det slik at alle mennesker har en eller annen form for fordommer? Eller finnes det virkelig noen fordomsfrie mennesker der ute? Hvorfor har vi fordommer?

Det finnes i det hele tatt mange spørsmål rundt dette begrepet.
På denne bloggen vil deltakerne legge ut egne tanker og meninger om fordommer.

Vi oppfordrer leserne til å bruke kommentarfunksjonen hyppig.

Thomas, Kjetil, Bjarte, Eivind, Simon og Marius